Om Dharma


For over 2.500 år siden våknet Siddhartha Gautama opp til virkeligheten slik den er, uten vrangforestillinger, begjær og motvilje. Det var for ham en opplevelse av frihet, medfølelse og visdom. Vi kaller dette oppvåkning eller opplysning. Fordi han var den første i vår verden til å bli opplyst kaller vi ham Buddha. Det vakre er at nettopp det han oppnådde kan vi alle oppnå.

Siddhartha levde i det vi i dag kaller Nord-India, i en velstående familie og som sønn av det samfunnets leder. Han hadde alt det han materielt sett kunne ønske seg. Likevel ville han trenge lenger inn i livets mysterium. I en alder av 29 år forlot han familien sin og gav seg til å søke. Han gav seg både ut i meditasjon og askese. Til slutt var det meditasjon med pusten sammen med refleksjoner over livet som gjorde at han innså hvordan alle verdens fenomener henger sammen. Dette skjedde i ly av det vi i dag kaller Bodhi-treet ved Nairanjana elven, under fullmånen i mai. Elven er i dag tørket ut, men treet lever videre, og under hver fullmåne i mai feirer buddhister denne hendelsen over hele verden.

Buddhas innsikt sentrerer om tre aspekter ved verden slik vi oppfatter den:

  1. For det første så han hvordan alt endrer seg hele tiden. Alt er i endring.
  2. Dermed eksisterer heller ingenting for seg eller uforandret over tid, fra den minste partikkel til galaxer. Alt henger sammen på forskjellige måter. Det er derfor ingen faste uavhengige fenomener noe sted. Ingen “sjel” eller “personlighet” som er fast eller uforanderlig.
  3. Den tredje innsikten kommer fra de første: I den grad vi gjør oss avhengig av at ting er på den ene eller andre måten skaper vi lidelse for oss selv. Når vi klynger oss til noe vi liker, skaper vi lidelse når det vi liker endrer seg. Når vi prøver å unngå det vi misliker, skaper vi frustrasjon fordi vi ikke kan kontrollere verden. Denne lidelsen er unødvendig og skapes av de ideene og forestillingene vi har om oss selv og verden. Lidelsen kommer delvis fra begjær etter det vi liker og motvilje mot det vi ikke liker. Likedan har vi (vrang-)forestillinger om oss selv og verden som også bidrar til mye unødvendig lidelse. Buddha så at et sunt liv er basert på innsikten om at alt er forgjengelig. En praksis som er motivert av kjærlighet for alt liv skaper frihet.

Gjennom å se og oppleve virkeligheten som den er, frigjorde Buddha seg fra illusjoner og lidelse. Med en dyp sinnsro opplevde han medfølelse for alle levende vesener og bestemte seg for å gjøre det han kunne for å lindre og hindre deres lidelse.

Buddha oppsøkte så sine asketvenner for å formidle det han hadde innsett. Gradvis innså de også det Buddha hadde våknet opp til, og de ble også opplyste. Det Buddha formidlet – både form og innhold – kaller vi Dharma. Et fellesskap på seks utgjorde det første buddhistiske fellesskap som vi kaller Sangha. Deretter vandret Buddha omkring i Nord-India de neste 40 årene av sitt liv og underviste, oppmuntret, inspirerte og gikk i dialog med alle som var interessert i det han formidlet.

Etter Buddhas død, fortsatte både munker, nonner og lekfolk å praktisere dharma. For om lag 150 år siden kom Buddhas lære også til Vesten, men det var ikke før på 1960-tallet at den begynte å bli populær. I dag er Buddhas lære, som litt misvisende blir kalt buddhisme, et av de raskest voksende livssyn i Vesten. Hans ideer om oppmerksomt nærvær eller mindfulness integreres nå i mange deler av samfunnet. Fra et buddhistisk perspektiv er det viktig at oppmerksomt nærvær integreres med kjærlig vennlighet og en personlig og global etikk.